Livet med buhund

Det er bedre med to buhunder enn ingen buhund

Sosialisering kan være en vanskelig prosess, både for hunder og folk. På samme måte som vi ønsker at våre barn skal kunne omgås andre mennesker, og oppføre seg på en akseptabel måte, ønsker vi også at våre hunder skal kunne omgås både folk og dyr med trygghet og akseptabel atferd. Veien dit kan være tøff,…

By

Kongen på haugen

Sosialisering kan være en vanskelig prosess, både for hunder og folk. På samme måte som vi ønsker at våre barn skal kunne omgås andre mennesker, og oppføre seg på en akseptabel måte, ønsker vi også at våre hunder skal kunne omgås både folk og dyr med trygghet og akseptabel atferd. Veien dit kan være tøff, og når det kommer til hundene kan den kanskje være vel så tøff å observere for oss, som den er å gjennomføre for hundene.

Ulf og Bjørn har nettopp fått noe som både er en utfordring og en mulighet. Vi har fått nye leieboere i sokkelleiligheten. Utfordringen ligger ikke i menneskene som har flyttet inn men i de to hundene som også fulgte med på lasset. Nå må de nemlig dele hundegården med en vel seks måneder gammel schæfer valp og en ti uker gammel blanding av husky og malamute. Det er fascinerende å se hvor forskjellig Bjørn og Ulf takler det hele.

Bjørn veksler mellom å være likegyldig, smått interessert og veldig opptatt av å ta kontroll over situasjonen. Dersom valpenes lek blir for voldsom er han snart ute med å sette seg i respekt og å sette dem på plass. Særlig oppmerksom er han på schæferen om den blir for voldsom eller pågående i sin lek. Da forsøker han etter beste evne å gripe inn og sette skapet på plass. Da betyr fysisk størrelse lite og ingenting, og schæferen trekker seg raskt unna. De to minste bryr han seg mindre om. Helst holder han seg unna leken så sant han kan.

Ulf på sin side setter pris på å ha fått to lekekamerater som jevnlig dukker opp i hagen. Han viser ingen frykt og kaster seg ivrig inn i leken. Ennå er han fysisk jevnstor med den 10 uker gamle valpen, og de har stor glede av hverandre. Ulf har ellers ingen frykt for schæferen, og han leker også godt med denne. Faktisk er det etter kort tid blitt slik at det er Ulf som er sjef hundegården, og han nøler heller ikke med å si fra om det er noe han synes er ugreit.

Det skal bli spennende å se når vi begynner på valpekurs i morgen om han har tenkt å ta kommandoen der også. Jeg har en mistanke om at det er en buhundgreie å oppføre seg som konge på haugen. I grunnen trenger de ikke en haug en gang.


Oppdag mer fra Livet med buhund

Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.

Legg igjen en kommentar